THAILAND

Friday, December 30, 2005

Jul og festival

Julefeiring

Så kom jula til Kamala også. Ikke at vi merket så mye til den, men vi så på kalenderen at det var julaften. Julen er svært lite markert her og det er vi glad for. Det setter ikke de store julestemningene i sving hos oss. Tiden her har gått veldig fort og vi har ikke gjort så mye, men det er hele tiden noen små opplevelser og nye oppdagelser å gjøre. Vi har også fått besøk av Yngve som kom for å feire jul med oss.

Vi valgte å markere julaften på strand hotellet. Vi dresset oss i fineste stasen og marsjet opp dit. Der var det en enorm matbuffet og underholdning med dans, hunder og litt slangemenneske. De sluttet av til midnatt, men etter det koblet vi oss opp med vår PC og hadde en juleprat via MSN med familien hjemme.

Markering, Sunami ett år etter.

26. desember var det markeringer over hele Phuket i anledning den tragedien som rammet Thailand og flere andre land for ett år siden. Totalt ble over fem tusen drept i Thailand. Her i Kamala var det avduking av et minnemonument og statsministeren var her og talte til de pårørende. Etterpå var det et minutts stillhet og alle berørte la blomster ved et lite monument og skrev navnene sine i bøker som var lagt ut. Det var en en verdig markering som ville markere at de ønsket å komme videre tross savnet og sorgen. En egen sang var laget til denne markeringen.

Phuket by

Phuket by er den største byen her på øya. Der bor ca 60 000 mennesker. En onsdag formiddag entret vi den lokale bussen som går til Phuket. Turen tar en time og koster 5 kroner. Vi kom på en buss der mange rånere i Vadsø vil misunne sjåføren lydanlegget. Eneste bakdelen var at vi
måtte sitte midt i bassdunken. Bortsett fra det var det en koselig tur både att og frem og det er en naturlig, behagelig gjennomtrekk. Selve Phuket har ikke så mange severdigheter og ikke den store turisttettheten.

Mest interessant var kjøpemarkene som vi var innom. Det ble ikke de store innkjøpene men vi ble mettet på gode tilbud. Vi var også innom reisebyrå for å sjekke buss til Bangkok og hvordan vi skal komme oss videre til Sør-Amerika. Vi har et lite problem med å finne en passende rute for å fly til Sør-Amerika via Stillehavet. Problemet er at vi kan ikke fly innom Amerika, da vi ikke har amerikansk pass. De fleste rutene går innom Amerika. Men nå har vi satt et reisebyrå på saken og de skal maile oss. Vi undersøker også om det kan være billigere med jorda rundt bilett fra Thailand.


Kamala festiaval

Torsdag morgen ble vi vekket av trommer og musikk. Jeg hoppet i min lille bukse og spurtet opp gata for å sjekke hva som skjedde. Der var det et stort opptog på gang med to korps og alle forretningene i byen. Korpsene var spesielle, der alle i "skole" korpset spilte på melodika med en tromme. Voksenkorpset var bedre utstyrt med alle de tradisjonnelle instrumentene. Men de hadde fire stortrommer foran og et småtrommesett som de spilte thairytmer på.

Alle i toget hadde kledd seg ut og bar plakater, der de reklamerte for sine produketer. Det var også en plakat med beskjed om at vi måtte bruke kondom når vi hadde sex. Den kom like etter alle restaurantene der det jobber mange søte lettkledde damer. Det mest fargerike og flotteste innslaget var truppen fra Phuket fantasie hvor det er show hver kveld. Som dere sikkert kan se av bildet, er mange av diss jentene gutter.Men de var svert høye og pene.

Det er veldig mange ladyboys her i Thailand. Mange gutter kler seg som jenter og opererer seg til jente. De jobber i mange av restaurantene her, og i Patong er det store og små dragshow. Disse ladyboys virker fullt akseptert av Thaierne. Vi har spurt litt rundt hvorfor det er så mange slike gutter her, og har fått noen forklaringer. En forklaring er at dette er akseptert og de kan lett leve ut dette livet. En annen er at dersom en familie får bare gutter, så blir en plukket ut til å måtte påta seg jenterollen. For noen må hjelpe til hjemme med stell og matlaging, og det mener de tydligvis at gutten ikke kan gjøre like godt (?). De blir da oppdradd og kledt som en jente. Dette høres jo helt utrolig ut for oss, men slik er det i mange familier her.

Strandvolley

Neste dag leide vi oss moped og dro for å se på strandvolleyball i Patong. Det var kvalifiseringsspill for å kunne delta i World cup. Nu var det bare damer som spilte, men kan ikke si vi (Yngve og Arne) var skuffet av den grunn.

Senere på kvelden fikk vi besøk av to omstreifende journalister på tur rundt i verden. Bjørn Erik og Katrine har reist i tre måneder nå og opplevd mye spennede. De har også laget noen repportasjer på turen, noe de også gjorde om vår reise. Det var koselig å snakke med sambygdinger igjen, og vi hadde en flott kveld. De dro videre i dag til en øy utenfor Phuket. Der skal de på nyttårsaften delta på verdens største beach party med ca 10 000 mennesker. Det blir litt for heftig for oss.

Vi har også hatt besøk av to Irske jenter som vi traff oppe i Vietnam tidligere. De mailet oss og kom over for en prat. Kari har vi nevnt tidligere, og hun er halvt norsk. Vi hadde en fin dag i lag på stranden. Jeg frir ikke men tar bare bilde av jentene med deres kamera, mens Yngve tar bilde av oss.

Så her Kari og Odd H. har dere noe nytt og tygge på.

Wednesday, December 21, 2005

Visa run

Visa run

Så var tiden kommet for å gjøre visa run. Vi hadde tenkt oss en tur til Kuala Lumpur før jul, men droppet dette da tiden gikk for fort. Isteden ble det dagstur til Myanmar (Burma). Det arrangeres dagsturer opp til Burma og Kaw Thaung fo å få nytt visa. Vi startet 0630 hjemmefra og reiste i en buss sammen med andre visa trengende personer. Det var en full person i bussen. Svenskene foran oss tenkte "typisk svenske". (fortalte de oss senere), det samme tenkte vi naturligvis. Det var helt til han begynte å prate og synge barnesanger. Gjett hvor han kom fra...., ja Finnmark, mer sier vi ikke om den saken.

Etter 5 timer i buss var vi inne på en politistasjon og fikk noen stempel. Så bar det i båt over til Burma og Kaw Thung. Der ble vi mottatt av en liten hær av kremmere som ville selge oss sprit, sigaretter og Viagra. De så jo fort hvilken person jeg var, så de maste ikke så mye om den viagraen. Men vi kjøpte en god Whisky (Myanmar Whisky) til 25 kr.
Vi fikk et inntrykk av at Burma lignet en del på Cambodia i folks adferd og levestandard. Vi var kun 30 minutter på land, så dette var en altfor kort tur til å gjøre noen god analyse, men det var inntrykket. Etter jul vil vi gjøre en lengre tur hit. Da vi kom tilbake til Thailand, ble en person fra bussen tatt med en hel bag full av sigaretter. Han måtte betale 14000 bath eller i fengsel (tre måneder). Han ble igjen på politistasjonen, så vi vet ikke hvordan det endte, men smart var det ikke. Vi hadde en grei busstur tilbake. Vi passerte Patong, som var hardt rammet under sunamien. Det meste var nybygg der nå. Vi så også den berømte politibåten, som var ført langt opp på land av bølgen. Den hadde som spesialoppdrag å vokte kongens barnebarn som var på en av strandene der den morgenen. Barnebarnet og de fleste som var på den stranden døde. Stranden ble stengt av, og ingen fikk komme inn og lete etter sine før kongens barnebarn var funnet. Det tok noen dager før andre fikk slippe til. Ja slik er verden her.

Phuket bluesfestival.


På grunn av visa run fikk vi desverre bare med oss en kveld av Phuket blues festival. Søndag dro Yngve, Liv og jeg i tuc tuc til Patong for å få med oss siste dag av bluses festivalen. Det vil si bluesjamen. Det var en stor opplevelse med mye god musikk. Spesielt flott var det å oppleve Victor Brox live. Han er jo en liten legende (egentlig ganske stor i omfang og utrulig lik julenissen) som har spilt med alle de store. I tillegg var Rich Harper band der og de dro noen fantastiske gitarriff som fikk oss til å tenke på Asbjørn. Liv kastet seg selvfølgelig over Victor og gav han adressen til Varangerfestivalens hjemmeside. Han lovet å sjekke innom siden, så nå er det bare å invitere dem. Ellers kan dere lese om festivalen på www.phuketbluesfestival.com.

Været er fantastisk for tiden med knallblå himmel. Det strømmer på med turiser og vi surfer videre inn i julen.

Friday, December 16, 2005

Elefantshow og kjøpesenter





Phuket Fantasea og elefantshow er ikke noe must, men artig å få med seg. Showet er fantastisk i sitt mangfold og storhet. Det er krig, akrobatikk, dyr, dans og komikk i en flott blanding. Vi koste oss i to timer. Det var ikke lov å ta bilder inne fra showet, men utendørs kunne du forevige deg selv sammen med de firbente kolossene. Nu var det de minste elefantene som var oppstilt, heldigvis. Svanhild ser ut til å ha bedre elefant-tekke enn Liv. Det var ikke Liv men elefanten som ville stikke av, så nu vet dere hva jeg sliter med...
Neste dag bar det inn på kjøpemarkedet Lotus i utkanten av Phuket Town. Det var en skuffelse. Vi trodde det skulle være masse boder med et utrolig utvalg i prutevarer. Men dette sentret lignet mest på et vanlig kjøpemarked hjemme. Det eneste fine, eller mer triste med det, var alle julesangene de spilte. Vi fikk litt julelengsel da. Det greie med å være her i julen er at de ikke er noe som minner oss om jul. Så da går det lettere å være borte fra unger, lutefisk, ribbe, pinnekjøtt og anna julemat. Uff, skulle ikke ha tatt opp dette emnet..

I dag reiste Hans Arne og Svanhild hjem til gamlelandet. Det var kjekt å være sammen med dem i noen dager. Vi har ellers truffet noen fra Tyskland, Canada og Sverige. Skal på blues konsert med dem i morgen. Men først må vi en dagstur over til Burma for å få nytt visa. Dagene gikk så fort at vi måtte velge den raskeste løsningen. Da er det ut og inn på dagen.

Det har vært regn og vind her i to dager, så de som jobber på stranden har tatt holiday. Fikk akkurat melding fra Yngve. Han sitter nå på bussen fra Kuala Lumpur og vil være i Kamala i morgen, flotte greier.

Vi høres.

Sunday, December 11, 2005

Feiring og bot


Her går dagane i sin vante, urolige gang. Vi har leid moped noen dager og berta rundt på ulike strender og i Patong. Kjøpt nytt kamera i Patong, så nu blir det litt bilder igjen. Fint å kjøre moped her, det er rolig trafikk og fine gater. Det er også påbudt med hjelm her, men bare for sjåføren. Den regelen oppdaget vi litt sent. Mitt hode er ikke laget i noen Thai form. Så da jeg skulle leie moped, fikk jeg en hjelm som ble stående oppå hode mitt. Jeg la hjelmen hjemme da vi kjørte til Patong.
I Patong ble vi stoppet av politiet og jeg fikk 300 Bath i bot (50 kr). Han skreiv ut en bot som jeg måtte dra til politistasjonen for å betale. Jeg parkerte mopeden og begynte å gå. Men nei, han ropte meg tilbake og ba meg kjøre til stasjonen. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde ikke noen hjelm, men det hjalp ikke, jeg måtte kjøre. Jeg kjørte og betalte og tilbake igjen. Jeg ble stoppet 4 gang til av politi som ville gi meg bot.Men det var bare å vise fram lappen om at jeg hadde betalt en bot, så da var det bare å kjøre videre.(Den dagen)

Båtsfjord

Hans Arne er ikke en person du overser når han ligger og soler seg. Så det var umulig for oss ikke å snuble over to Båtsfjordinger på stranden en vakker dag denne uken. Hans Arne og Svanhild er på sydentur for å feire 60 års dagen til Svanhild.


Vi inviterte selvsagt oss selv til bursdagen som var torsdag den 9. desember. Vi feiret begivenheten på hotellet der det var Thai aften med bufet og thai dans. Vi danset vi også det beste vi kunne, men fikk ikke helt til de elegante fingerbeveglesene.

Yngve er nå i Dubai og kommer snart over til Thailand. Vi holder barnerommet klart til han kommer. Ellers så er det ikke mye her som minner om jul. Det står noen små puslete juletrær på noen restauranter. Her bygges og arbeides døgnet rundt og det dukker opp nye hoteller, butikker og reatauranter nesten daglig.


Det arbeides også med å gjøre alt klart til minnehøytideligheten som skal være her den 26. desember, på årsdagen etter sunamien. De bygger en størrre minnebauta ved stranden.

Vi snakkes.

Friday, December 02, 2005

Våte båtturer

Fisketur

Gutta på tur bestemte seg for å prøve lykken på havet en dag. Jeg ventet hjemme og passet på damene.
De startet avgårde frisk til sinns og med stor optimisme.
Vi var en større mottakelseskommite som sto klar på stranda med fotoapparat og bøtter. Men her hjalp det verken å være fra Lofoten, Bodø eller Bugøynes. Det var en slukøret gjeng som kom hjem med lite å skryte av. Kun et par små søte fisker hadde de klart å lure ombord i båten. Ja, ja det var kanskje hallet som mangla?

Langhalebåter

Det er mange av fiskerne i Kamala som har langhalebåter. Disse brukes til fiske og turer med turister. Mange fikk knust båtene sine undere sunamien i fjor, men flere av de hadde nå fått nye båter. Vi leide to slike båter og dro en hel gjeng på tur.

Først bar det rett ut til en liten koralløy hvor det var mange små, fargerike fisker. Her fikk vi snorkel og maske for å utforske fiskene. De matet fiskene fra båten så det kokte rundt oss. Det er jo ikke alle av oss som er like sjøvante. Jeg skulle fange fortøyningen som fløt forbi da vi kom til øya. Nå er det noe med tyngdekraften jeg sikkert ikke har skjønt, for jeg fauk på havet da tampen skulle fanges. I lomma hadde jeg selvfølgelig min Samsung fra Gjerde. Det kommer ikke flere meldinger fra den telfonen. Jeg har jo selvfølgelig bestilt en ny Samsung fra Gjerde. Nå har jeg skrytt mye av denne telefonen i Kina og Vietnam der de alle ville vite prisen. Så Bjørn Arvid: du kommer til å få mange telefoner fra Kinesere og Vietnamesere. Du skjønner sikkert ingenting av hva de sier, men det gjør ingenting, send dem bare en Samsung.

Ja, så tilbake til båtturen. Etter en flott dykkeopplevelse ved øya, dro vi inn til en liten strand der det kun var en restaurant. Vi slo oss ned der for soling, bading og spising. Det ble servert et nydelig måltid av havets delikatesser som vi koste oss med før vi dro hjem.

Etter 30 dager må vi ut av Thailand for å fornye visaen vår. Det holder bare å krysse grensen, så får du ny visa. Vi planlegger en tur til Malaysia og Kuala Lumpur i slutten av måneden for å gjøre dette. Dette fordi de voksne sa alltid til oss da vi var små og maste: "nei dra dæ tel Kuala Lumpur". Så nå gjør vi det.

Vi har også en del løsgående haner og høns i gården vår. Men vi går sakte forbi de med Tamiflu tabletten i handa, så det har gått veldig bra.
Vennegjengen vår dro hjem i dag, og det var jo litt trist. Men de etterlot mye fint til oss, så det ble jo rene julaften her i huset når vi pakket ut kremer, blad, gotter og drikke. Ellers så trives vi og har det fint her i Kamala.