Pick up same dag

I Bangkok skiltes igjen vår og Yngve sin vei. Og det var tid for pick up same dag. Heldigvis var det godt skiltet hvor de plukket opp samene, så Yngve sprang lystig i vei. Eller… trodde han det betydde noe annet siden han sprang så fort og glad av sted? Men der sto det en moped klar som picket han up og kjørte han til bussen. Yngve dro videre til Laos, som han forøvrig har sagt mye pent om etter besøket. Kanskje møtes vi igjen i Sør- Amerika, om ikke der så over en flaske champagne i Lavonjarg.

Bangkok

Bangkok med 6 mill innbyggere er en moderne by, men samtidig opplever du å være i en gammeldags by som står litt stille i tid. Den har moderne bygg og motorveier, men du kan også besøke antikvariske butikker og stråkafeer. Folket er trendy til fingerspissene, eller du ser hippier fra en annen tidsepoke. Byen er kaotisk, stressende og med hektisk liv, samtidig som den er avslappende og utrolig rolig i enkelte gater. Du kan vandre og nyte freden og utsikten i en flott og luftig gate, for i neste øyeblikk være inne i en hektisk travel og tett gate. Byen er full av motsetninger, akkurat som det integrerte menneske i L97. Med andre ord, den er perfekt for opplevelser og nytelser.

Vi bosatte oss i en nabogate til Khao San road, som er den store ryggsekkgata i Bangkok. Det er en opplevelse å rusle i gata, eller sitte på en kafé og studere menneskene og livet. Her ser du folk fra alle tidsepoker og i alle slags former. Gaten er også full av butikker med alle slags rariteter.

Rambuttri hotell er et populært overnattingssted. Selv om personalet ikke er av de mest hjelpsomme, kan det godt anbefales. Det ligger nært Khao San road, det er billig, rent, og har svømmebasseng på taket.

Utsiktstårn - Baiyoke Sky Hotell

Første stopp på vår rundtur i Bangkok var utsiktstårnet med 84 etasjer. Her kunne du ta heisen som gikk på utsiden av huset til 83. etasje og gå trappen den siste etasjen. Vi hadde en fantastisk utsikt over byen som bare er enorm. Dere ser her en del av de fantastiske motorveiene, og byen som bare strekker seg ut i det uendelige. Med på billetten var det en gratis drink i 83. etasje. Prøv og gjett om vi tok imot den..vi koste oss med drinken og utsikten.

Østens Venice
Hmm.. lurer på om det er røykeforbud her?

En gang var Bangkok kalt ”Østens Venice” på grunn av at all transport gikk på de mange kanalene. Nå brukes stort sett kanalene til persontransport og turisme. Men det er en opplevelse å kjøre båt rundt i de små kanalene, og du får et innblikk i hvordan livet der engang har vært. Vi hoppet om bord i en båt og ble fraktet av gårde, uten å vite helt hvor ferden gikk. Vi skjønte fort hvorfor billettselgeren gikk med hjelm på hodet. Når vi kjørte under brua, senket hele taket seg og da måtte han passe hodet mens han sprang rundt på ripa.


Vi tok flere ganger en av de større fergene ned selveste Chao Phraya, elven som var selve hovedveien før. Her er det fremdeles mye trafikk og transport med enorme lektere.
Det var en flott tur, der vi fikk sett Bangkoks mange ansikter mens vi kjørte på elven. Du bør også unne deg en tur der i solnedgangen og nyte siluettene av alle bygningene.
Vi syntes det var så artig at vi mistet litt kontrollen på stoppene. Da vi til slutt måtte gå av, var den parkert utenfor selve ruten, og vi måtte traske et godt stykke tilbake. Men vi fikk sett mye, så da så.

Skytrain

Skytrain blir dette toget kalt. Riktignok går det over bakken i høyde med hustakene og thaierne er ganske små, men å kalle det et skytog er en liten overdrivelse. Men det var et flott og moderne tog som brakte oss fort og sikkert til markedet. Utsikten var upåklagelig der vi svingte oss forbi alle skyskraperne.

Det var plass til en liten butik på de rareste plasser.

Palasser og templer

Som dere skjønner, ofret vi ikke så mye tid på palasser og templer denne gang. Men Bangkok har noen av verdens fineste palasser med Wat Phra Kaew og Wat Pho palass. De er i høyeste grad verdt besøk, men det får bli i neste runde. Vi skal opp til Bangkok igjen den 5. februar for så å ta fly videre til Australia den 7.februar.
Ok da bjelle vi oss videre til Myanmar.

Leverpostei og kaviar

I dag leide vi oss moped og freste av gårde i god fart til nabostranda Surin. Vi hadde et topp viktig oppdrag å utføre. Lise, en kollega fra Vadsø var kommet hit nesten ens ærend for å overlevere tre bokser leverpostei, to tuber kaviar og en forsinka marsipangris fra ungene. Hun hadde med seg søsteren og to tanteunger så de tok likeså godt noen ukers ferie mens de var her.
Vi hadde oss en kjekk prat om siste nytt fra lederavtaler, BMS og andre kjekke tema. Her ankommer de Thailand og Surin strand. Lise med solbriller. Liv svømte i møte med dem.

Krig, elefanter og vannfall

Etter støvete Myanmar var det tid for vannfall og ellefanter. Vi bestilte oss en to dagers trekkingtur fra Bangkok litt nordover i Thailand. Så neste dag var det opp ved hanetid og av gårde i en minibuss.


Første stopp var elven Kwai og historien om jernbanebygging under krigen.
Thailand har i moderne tid ikke opplevd krig og det merkes på utvikling og standard i landet. De ligger et godt hestehode foran sine naboer i utvikling og standard. Det skyldes også turismen og dermed bedre økonomi.
Thaierne stammer opprinnelig fra områder som i dag tilhører Kina. Etter at Khmer riket oppløstes på slutten av det 13. århundre oppsto Thai riket. Thailands vugge var i nord, der det første Thai kongedømmet oppsto ut i det 13. - 14. århundre og kaltes Sukhotai (menes: stigende lykke) flott hva? Akkurat som det berømte morrabrødet. Ulike kongedømmer og navn på landet har variert opp gjennom tiden. I 1765 okkuperte Burma landet og ødela hovedstaden som var i nord. Etter dette bygde de Bangkok som ble hovedstad, og dagens kongerekke oppsto da. Fra midten av 1800 tallet adopterte de en mer vestlig levestil innen utdanning og klesvei.
De er forresten 543 år foran oss. De har hoppet over hele Kristi fødsel, utrolig hva? Her er det Buddha som styrer og han var litt tidligere ute en Jesus.

Landet har en ganske blodig historie i kampen for demokratiet. De har opplevd over 20 kupp opp gjennom nyere tid der militæret har kastet sittende regjeringer. I 1992 var en stor og blodig demonstrasjon der minst 50 ble drept før de kunne reinnsette en sivil styring. I 1939 tok de navnet Thailand som menes (land for de frie) for å vise at landet ikke hadde blitt kolonisert.


Det er her vi kommer til poenget med elven Kwai, for de ble okkupert under verdenskrigen av Japan. De overtok landet og styringen. De ville også knytte hovedstedene Bangkok og Yangon sammen med en jernbane for frakting av militært utstyr. Denne jernbanen er i ettertid blitt kaldt dødens jernbane for der døde bortimot flere titalls tusen i byggingen. 100 000 vestlige soldater og Thaiere ble brukt i byggingen som skulle ta 16 måneder. Normal byggetid hadde vært 4 år. Broen her er kjent fra filmen "Broen over Kwai". Når de vestlige fly skulle bombe broen fylte de den med fanger, men det stoppet ikke bombingen, så utrolig mange ble drept slik. Ellers døde de av underernæring, fysisk tortur, malaria eller henrettelse. Det er laget en stor minnekirkegård med over 6000 vestlige døde. Her ligger også han Chaplin. De fleste døde her er mellom 20 og 30 år.


Vi kjørte også en tur med tog på blodbanen der de sier det er like mange døde som det er sviller på jernbanen. Det var en naturskjønn opplevelse langs eleven Kwai.

Elefanttrekking

Men så var det tid for litt mer lystige og gyngende opplevelser. Vi skulle på jungeltur med elefanter. De store dyrene måtte jo mates litt før vi gikk av gårde ellers hadde han vel spist oss til middag inne i jungelen. Han stod heldigvis i fotlenker når vi ga han bananer. Noen skrelling av banan hadde han ikke tid til før han stappet den i seg.


Det var en fin rusletur inn i det grønne eventyret. På veien røsket elefanten med seg noen trær som han koste seg med. Elefantgutten satt der og dinglet på hodet som om han satt hjemme i sofaen . Det var litt nifst ned de bratteste bakkene men det virket som elefanten hadde kontroll på alle fire fotan.

Flåteseiling


På kvelden ble vi fraktet opp eleven Kwai i longtailbåt.Vi ble satt på flere flåter og sendt med strømmen tilbake. Det var en fredfylt og vakker opplevelse å seile nedover eleven i total stillhet. Verken krokodiller eller elefanter forstyrret freden der vi seilte av gårde i god fart på bambusflåten. På tur hjem møtte vi tre små kinesere på en hengebru. Det er visst laget en sang om oss. De to minste kineserne er fra Italia men var stort sett veldig blid.

Vannfall

Så kom selve rosinen i pølsa som vi hadde gledet oss mest til, bade i fossefall. Fossefallene var like vakre som vi hadde drømt om. Den første dagen var vi i et fossefall hvor det ikke var noen svømmemulighet, men flott å dusje der.

Etter denne forfriskningen bar det ned til elven igjen og et flytende gjestehus. Det var et flott og koselig gjestehus med alle bekvemligheter. Det eneste var at det ble ganske kaldt på natten og vi hadde bare et tynt ullpledd. Men vi hadde hverandre, og det hjalp.


Neste morgen var det en god frokost på den idylliske elvebredden, før vi kjørte av gårde til neste vannfall. Her vandret vi oppover fjellet gjennom 8 flotte vannfall. Det her hadde vandredama Reidun likt. Det var 6 nydelige fosser inne i jungelen. Vi gikk først helt opp til det 8 . fallet før vi vrengte av oss klærne og jumpet uti aaaaaaa. Så badet vi oss nedover alle små og store fossefall til vi kom våt og lykkelig ned igjen. Det var en opplevelse jeg unner alle klodens mennesker, ja bortsett fra noen som ikke har oppført seg så fint. Her tenker jeg spesielt på han som solgte oss bussbillettene tilbake til Kamala.

Vi startet så tilbake til Bangkok, hvor vi kjøpte oss bussbilletter til en fin VIP buss (trodde vi). Vi spurte selgeren flere ganger om dette var den fine VIP bussen med store seter og god plass til føttene som kostet 900 bath. Jada, det var det og han tok 1800 bath for oss begge. Vi har hatt følelsen av å bli lurt noen ganger, og det er ikke noen god følelse. Det er ofte ikke så mange penger det dreier seg om, det verste er det å bli lurt. Da vi entret bussen, skjønte vi at vi var blitt lurt denne gangen. Det var en full buss som var trang og med lite plass. Prøvde du å legge ned setet, ville du brekke føttene på dem bak deg. Nu var vi ikke lenger borte enn at jeg rakk å springe tilbake til kontoret, så jeg ba de holde bussen. Der fortalte jeg han på god finnmarks engelsk hvor stygt det var å lure folk og forlangte penger tilbake som stod i stil med bussen. Han ville heller gi meg alle pengene tilbake, men ettersom alle busser nå var gått, måtte vi overnatte og ta en ny i morgen, så ville det bli dyrere. Jeg tok billetten tilbake, kalte han noe stygt og marsjert ut. Som en siste melding smelte jeg døren igjen, men det kom ingen lyd bak meg. De hadde pinadø svingdør som bare sto og blafret stille. Ja ja jeg var trossalt fonøyd med å ha gitt han klar melding om kor han Per skar tunger, så jeg strenet med hevet hodet tilbake, presset meg ned i setet og satte på Mp3 spilleren. Vi skulle jo tross alt hjem til Kamala og ho E på stranda.

Nyttårsfeiring

Nyttårsaften

Nyttårsaften feiret vi på stranden hos E med venner fra Sverige, Norge og Tana. Vi har den siste tiden hatt en stamplass på stranden ved en bitteliten stråtaverna. De har faste gjester som kommer stort sett hver dag og nyter solen, havet og den gode maten. Det er to kjekke og hyggelige jenter som eier og driver den lille tavernaen.

De inviterte alle stamkundene til fest på stranden fra klokken 1900 og ut i det nye året. De hadde dekt til langbord og serverte god mat og drikke. Ellers så gjorde vi som hjemme, skøya, prata tull, flirte og diskuterte. Etterhvert sendte vi opp noen få rakettene og small noen bomber.



Høydepunktet var like før tolv når vi fyrte opp luftlampen som vi etter litt krangling med vinden fikk til værs. Det var et vakkert syn og det steg lamper i ti talls fra alle kanter rundt oss. Det var også et vakkert fyrverkeri fra Kamala over stranden. Yngve var utnevnt som hoff fotograf denne kvelden og står for bildene.


Linda fra Belgia, som har bodd her i lange perioder i 14 år, kunne fortelle mye spennende om de sosiale forholdene her. Vi kom jo også inn på ladyboys og forholdene rundt de. Hun kunne bekrefte at de var totalt aksepert i Thailand og sett på som litt underholdende. Homifili er ikke så akseptert her, men dersom en mann var sammen med en ladyboy, så var det akseptert som normalt. Mange av disse guttene tar operasjoner. Det er en god del prostiusjon, HIV og Aids her i Thailand som det prates lite om. De er lite opplyst om hvordan de skal beskytte seg. Alle vet at det er en stor del prositisjon her, men det aksepteres på grunn av at det trekker turister. Det pussige i dette bildet er at jenter her i fra er veldig sjenert for nakenhet og kler sjelden av seg på stranden.


I nabohuset har vi noen søte små som leker rundt huset vårt. Her om dagen dukket ismopeden opp på tunet og da ble det fart i både store og små. Vi var alle ute og handlet is, men ikke alle viste like stor glede over kjøpet som disse små. Hun som bor fast her er Alibi med dongeriskjørt. Hun har nå lært og si" hellou", og det ropes etter oss seint og tidlig. Ellers hilser vi her i Thailand på thai språket med "sawaddi kap" for gutter og "sawaddi ka" som jentene sier. Ka eller Kap skal synges litt ut med en lang aa.
Når du takker sier du "capcon ka" eller "kap" alt etter om du er jente eller gutt. Det er her vi har fått oss noen overrasskelser av og til når dem vi tror skal si ka sier kap.