En siste hilsen fra Thailand

Vi er nå i Bangkok og på snart på tur til Sydney via Vietnam. Vi har fatt en flott tid i Kamala og som takk for den flotte servicen på stranden med A og Tam, inviterte vi dem på middag. Her ser dere gjengen foran restauranten på stranden, og der vi spiser middag.

De siste ukene i Kamala ble vi kjent med et sprudlende og flott par som ble våre gode venner. Elin og Aron fra Trøndelag er to personer det sprudler av, og vi hadde mange flotte kvelder i lag. De har vært mange år på rad i Kamala og opplevde også sunamien her. De har vært sterkt engasjert i å hjelpe menneskene som ble rammet, og har planer om å tilbringe sine voksne leveår her.

Bo fra Sverige, som her ser stå nærmest kamera, hadde mange gode og dårlige opplevelser fra Sør-Amerika, som han delte med oss. For liksom å motivere oss litt ekstra før turen, fortalte han om at han ble overfalt på åpen gate. Dette skjedde i en av Venesuels byer. Han spaserte nedover gaten på formiddagen og fikk et slag i nakken slik at han gikk i bakken. Straks var det en som rykket av han et lite tynt halskjede og la på sprang. Bo som er gammel maratonløper tenkte at dette skulle han ikke slippe unna med. Dersom han ikke tok han på spurten, så skulle han ta han på kondisen. Bo nådde gutten ganske fort igjen, men da han var ca 50 meter fra, dukket person nr. to opp. De opererer sjelden alene. Denne personen satte benkrok på Bob som gikk rett i bakken og brakk ene håndleddet stygt. Da vi møtte han, hadde han akkurat fjernet stålskruene som hadde holdt armen sammen. Det hører også til historien at de to guttene ble tatt, de fikk fire år hver for overfallet og Bo fikk smykket tilbake. Det er ikke noe å si på straffen. Men som Bo sa så var det jo rene skjære idiotien å følge etter tyven. Han kunne like så godt snudd seg med en kniv og stukket Bo rett ned. Så moralen er,: blir du ranet, forhold deg rolig og la de gå. Vi kommer ikke til å vandre rundt med smykker i Brasils byer. Men vi er ganske ubekymret og regner med at det går helt fint.

Vi leide oss motorsykkel og dro en tur rundt Phuket. Det er mange flotte strender, steder og opplevelser rundt i Phuket, men vi synes at Kamala var en av de beste plassene, Det går mye på roen på stranden og at det ikke ble så tett med parasoller, stoler og selgere. Vi kommer til å savne solnedgangene hos A og svømmeturene våre.

Men det blir vel nye strender og vakre opplevelser også i de andre verdensdelene vi skal innom.

Vi hadde en overnatting og en siste kveld i Bangkok. Der ble det rene sykepleierkongressen da vi traff igjen gamle kjente av Liv. Miia og kjæresten har tidligere jobbet i Vadsø men har nå flyttet tilbake til Finland, Miia jobbet med Liv i hjemmesykepleien. De er nå på Bangkok besøk og hadde tatt kontakt via hjemmesiden. Så det ble en trivelig kveld på byen der vi endte opp i Khao San road hvor vi fikk oss litt mat og drikke.

Vi leses i Sydney.

Pick up same dag

I Bangkok skiltes igjen vår og Yngve sin vei. Og det var tid for pick up same dag. Heldigvis var det godt skiltet hvor de plukket opp samene, så Yngve sprang lystig i vei. Eller… trodde han det betydde noe annet siden han sprang så fort og glad av sted? Men der sto det en moped klar som picket han up og kjørte han til bussen. Yngve dro videre til Laos, som han forøvrig har sagt mye pent om etter besøket. Kanskje møtes vi igjen i Sør- Amerika, om ikke der så over en flaske champagne i Lavonjarg.

Bangkok

Bangkok med 6 mill innbyggere er en moderne by, men samtidig opplever du å være i en gammeldags by som står litt stille i tid. Den har moderne bygg og motorveier, men du kan også besøke antikvariske butikker og stråkafeer. Folket er trendy til fingerspissene, eller du ser hippier fra en annen tidsepoke. Byen er kaotisk, stressende og med hektisk liv, samtidig som den er avslappende og utrolig rolig i enkelte gater. Du kan vandre og nyte freden og utsikten i en flott og luftig gate, for i neste øyeblikk være inne i en hektisk travel og tett gate. Byen er full av motsetninger, akkurat som det integrerte menneske i L97. Med andre ord, den er perfekt for opplevelser og nytelser.

Vi bosatte oss i en nabogate til Khao San road, som er den store ryggsekkgata i Bangkok. Det er en opplevelse å rusle i gata, eller sitte på en kafé og studere menneskene og livet. Her ser du folk fra alle tidsepoker og i alle slags former. Gaten er også full av butikker med alle slags rariteter.

Rambuttri hotell er et populært overnattingssted. Selv om personalet ikke er av de mest hjelpsomme, kan det godt anbefales. Det ligger nært Khao San road, det er billig, rent, og har svømmebasseng på taket.

Utsiktstårn - Baiyoke Sky Hotell

Første stopp på vår rundtur i Bangkok var utsiktstårnet med 84 etasjer. Her kunne du ta heisen som gikk på utsiden av huset til 83. etasje og gå trappen den siste etasjen. Vi hadde en fantastisk utsikt over byen som bare er enorm. Dere ser her en del av de fantastiske motorveiene, og byen som bare strekker seg ut i det uendelige. Med på billetten var det en gratis drink i 83. etasje. Prøv og gjett om vi tok imot den..vi koste oss med drinken og utsikten.

Østens Venice
Hmm.. lurer på om det er røykeforbud her?

En gang var Bangkok kalt ”Østens Venice” på grunn av at all transport gikk på de mange kanalene. Nå brukes stort sett kanalene til persontransport og turisme. Men det er en opplevelse å kjøre båt rundt i de små kanalene, og du får et innblikk i hvordan livet der engang har vært. Vi hoppet om bord i en båt og ble fraktet av gårde, uten å vite helt hvor ferden gikk. Vi skjønte fort hvorfor billettselgeren gikk med hjelm på hodet. Når vi kjørte under brua, senket hele taket seg og da måtte han passe hodet mens han sprang rundt på ripa.


Vi tok flere ganger en av de større fergene ned selveste Chao Phraya, elven som var selve hovedveien før. Her er det fremdeles mye trafikk og transport med enorme lektere.
Det var en flott tur, der vi fikk sett Bangkoks mange ansikter mens vi kjørte på elven. Du bør også unne deg en tur der i solnedgangen og nyte siluettene av alle bygningene.
Vi syntes det var så artig at vi mistet litt kontrollen på stoppene. Da vi til slutt måtte gå av, var den parkert utenfor selve ruten, og vi måtte traske et godt stykke tilbake. Men vi fikk sett mye, så da så.

Skytrain

Skytrain blir dette toget kalt. Riktignok går det over bakken i høyde med hustakene og thaierne er ganske små, men å kalle det et skytog er en liten overdrivelse. Men det var et flott og moderne tog som brakte oss fort og sikkert til markedet. Utsikten var upåklagelig der vi svingte oss forbi alle skyskraperne.

Det var plass til en liten butik på de rareste plasser.

Palasser og templer

Som dere skjønner, ofret vi ikke så mye tid på palasser og templer denne gang. Men Bangkok har noen av verdens fineste palasser med Wat Phra Kaew og Wat Pho palass. De er i høyeste grad verdt besøk, men det får bli i neste runde. Vi skal opp til Bangkok igjen den 5. februar for så å ta fly videre til Australia den 7.februar.
Ok da bjelle vi oss videre til Myanmar.

Leverpostei og kaviar

I dag leide vi oss moped og freste av gårde i god fart til nabostranda Surin. Vi hadde et topp viktig oppdrag å utføre. Lise, en kollega fra Vadsø var kommet hit nesten ens ærend for å overlevere tre bokser leverpostei, to tuber kaviar og en forsinka marsipangris fra ungene. Hun hadde med seg søsteren og to tanteunger så de tok likeså godt noen ukers ferie mens de var her.
Vi hadde oss en kjekk prat om siste nytt fra lederavtaler, BMS og andre kjekke tema. Her ankommer de Thailand og Surin strand. Lise med solbriller. Liv svømte i møte med dem.

Krig, elefanter og vannfall

Etter støvete Myanmar var det tid for vannfall og ellefanter. Vi bestilte oss en to dagers trekkingtur fra Bangkok litt nordover i Thailand. Så neste dag var det opp ved hanetid og av gårde i en minibuss.


Første stopp var elven Kwai og historien om jernbanebygging under krigen.
Thailand har i moderne tid ikke opplevd krig og det merkes på utvikling og standard i landet. De ligger et godt hestehode foran sine naboer i utvikling og standard. Det skyldes også turismen og dermed bedre økonomi.
Thaierne stammer opprinnelig fra områder som i dag tilhører Kina. Etter at Khmer riket oppløstes på slutten av det 13. århundre oppsto Thai riket. Thailands vugge var i nord, der det første Thai kongedømmet oppsto ut i det 13. - 14. århundre og kaltes Sukhotai (menes: stigende lykke) flott hva? Akkurat som det berømte morrabrødet. Ulike kongedømmer og navn på landet har variert opp gjennom tiden. I 1765 okkuperte Burma landet og ødela hovedstaden som var i nord. Etter dette bygde de Bangkok som ble hovedstad, og dagens kongerekke oppsto da. Fra midten av 1800 tallet adopterte de en mer vestlig levestil innen utdanning og klesvei.
De er forresten 543 år foran oss. De har hoppet over hele Kristi fødsel, utrolig hva? Her er det Buddha som styrer og han var litt tidligere ute en Jesus.

Landet har en ganske blodig historie i kampen for demokratiet. De har opplevd over 20 kupp opp gjennom nyere tid der militæret har kastet sittende regjeringer. I 1992 var en stor og blodig demonstrasjon der minst 50 ble drept før de kunne reinnsette en sivil styring. I 1939 tok de navnet Thailand som menes (land for de frie) for å vise at landet ikke hadde blitt kolonisert.


Det er her vi kommer til poenget med elven Kwai, for de ble okkupert under verdenskrigen av Japan. De overtok landet og styringen. De ville også knytte hovedstedene Bangkok og Yangon sammen med en jernbane for frakting av militært utstyr. Denne jernbanen er i ettertid blitt kaldt dødens jernbane for der døde bortimot flere titalls tusen i byggingen. 100 000 vestlige soldater og Thaiere ble brukt i byggingen som skulle ta 16 måneder. Normal byggetid hadde vært 4 år. Broen her er kjent fra filmen "Broen over Kwai". Når de vestlige fly skulle bombe broen fylte de den med fanger, men det stoppet ikke bombingen, så utrolig mange ble drept slik. Ellers døde de av underernæring, fysisk tortur, malaria eller henrettelse. Det er laget en stor minnekirkegård med over 6000 vestlige døde. Her ligger også han Chaplin. De fleste døde her er mellom 20 og 30 år.


Vi kjørte også en tur med tog på blodbanen der de sier det er like mange døde som det er sviller på jernbanen. Det var en naturskjønn opplevelse langs eleven Kwai.

Elefanttrekking

Men så var det tid for litt mer lystige og gyngende opplevelser. Vi skulle på jungeltur med elefanter. De store dyrene måtte jo mates litt før vi gikk av gårde ellers hadde han vel spist oss til middag inne i jungelen. Han stod heldigvis i fotlenker når vi ga han bananer. Noen skrelling av banan hadde han ikke tid til før han stappet den i seg.


Det var en fin rusletur inn i det grønne eventyret. På veien røsket elefanten med seg noen trær som han koste seg med. Elefantgutten satt der og dinglet på hodet som om han satt hjemme i sofaen . Det var litt nifst ned de bratteste bakkene men det virket som elefanten hadde kontroll på alle fire fotan.

Flåteseiling


På kvelden ble vi fraktet opp eleven Kwai i longtailbåt.Vi ble satt på flere flåter og sendt med strømmen tilbake. Det var en fredfylt og vakker opplevelse å seile nedover eleven i total stillhet. Verken krokodiller eller elefanter forstyrret freden der vi seilte av gårde i god fart på bambusflåten. På tur hjem møtte vi tre små kinesere på en hengebru. Det er visst laget en sang om oss. De to minste kineserne er fra Italia men var stort sett veldig blid.

Vannfall

Så kom selve rosinen i pølsa som vi hadde gledet oss mest til, bade i fossefall. Fossefallene var like vakre som vi hadde drømt om. Den første dagen var vi i et fossefall hvor det ikke var noen svømmemulighet, men flott å dusje der.

Etter denne forfriskningen bar det ned til elven igjen og et flytende gjestehus. Det var et flott og koselig gjestehus med alle bekvemligheter. Det eneste var at det ble ganske kaldt på natten og vi hadde bare et tynt ullpledd. Men vi hadde hverandre, og det hjalp.


Neste morgen var det en god frokost på den idylliske elvebredden, før vi kjørte av gårde til neste vannfall. Her vandret vi oppover fjellet gjennom 8 flotte vannfall. Det her hadde vandredama Reidun likt. Det var 6 nydelige fosser inne i jungelen. Vi gikk først helt opp til det 8 . fallet før vi vrengte av oss klærne og jumpet uti aaaaaaa. Så badet vi oss nedover alle små og store fossefall til vi kom våt og lykkelig ned igjen. Det var en opplevelse jeg unner alle klodens mennesker, ja bortsett fra noen som ikke har oppført seg så fint. Her tenker jeg spesielt på han som solgte oss bussbillettene tilbake til Kamala.

Vi startet så tilbake til Bangkok, hvor vi kjøpte oss bussbilletter til en fin VIP buss (trodde vi). Vi spurte selgeren flere ganger om dette var den fine VIP bussen med store seter og god plass til føttene som kostet 900 bath. Jada, det var det og han tok 1800 bath for oss begge. Vi har hatt følelsen av å bli lurt noen ganger, og det er ikke noen god følelse. Det er ofte ikke så mange penger det dreier seg om, det verste er det å bli lurt. Da vi entret bussen, skjønte vi at vi var blitt lurt denne gangen. Det var en full buss som var trang og med lite plass. Prøvde du å legge ned setet, ville du brekke føttene på dem bak deg. Nu var vi ikke lenger borte enn at jeg rakk å springe tilbake til kontoret, så jeg ba de holde bussen. Der fortalte jeg han på god finnmarks engelsk hvor stygt det var å lure folk og forlangte penger tilbake som stod i stil med bussen. Han ville heller gi meg alle pengene tilbake, men ettersom alle busser nå var gått, måtte vi overnatte og ta en ny i morgen, så ville det bli dyrere. Jeg tok billetten tilbake, kalte han noe stygt og marsjert ut. Som en siste melding smelte jeg døren igjen, men det kom ingen lyd bak meg. De hadde pinadø svingdør som bare sto og blafret stille. Ja ja jeg var trossalt fonøyd med å ha gitt han klar melding om kor han Per skar tunger, så jeg strenet med hevet hodet tilbake, presset meg ned i setet og satte på Mp3 spilleren. Vi skulle jo tross alt hjem til Kamala og ho E på stranda.