Visa run
Visa run
Så var tiden kommet for å gjøre visa run. Vi hadde tenkt oss en tur til Kuala Lumpur før jul, men droppet dette da tiden gikk for fort. Isteden ble det dagstur til Myanmar (Burma). Det arrangeres dagsturer opp til Burma og Kaw Thaung fo å få nytt visa. Vi startet 0630 hjemmefra og reiste i en buss sammen med andre visa trengende personer. Det var en full person i bussen. Svenskene foran oss tenkte "typisk svenske". (fortalte de oss senere), det samme tenkte vi naturligvis. Det var helt til han begynte å prate og synge barnesanger. Gjett hvor han kom fra...., ja Finnmark, mer sier vi ikke om den saken.
Etter 5 timer i buss var vi inne på en politistasjon og fikk noen stempel. Så bar det i båt over til Burma og Kaw Thung. Der ble vi mottatt av en liten hær av kremmere som ville selge oss sprit, sigaretter og Viagra. De så jo fort hvilken person jeg var, så de maste ikke så mye om den viagraen. Men vi kjøpte en god Whisky (Myanmar Whisky) til 25 kr.
Vi fikk et inntrykk av at Burma lignet en del på Cambodia i folks adferd og levestandard. Vi var kun 30 minutter på land, så dette var en altfor kort tur til å gjøre noen god analyse, men det var inntrykket. Etter jul vil vi gjøre en lengre tur hit. Da vi kom tilbake til Thailand, ble en person fra bussen tatt med en hel bag full av sigaretter. Han måtte betale 14000 bath eller i fengsel (tre måneder). Han ble igjen på politistasjonen, så vi vet ikke hvordan det endte, men smart var det ikke. Vi hadde en grei busstur tilbake. Vi passerte Patong, som var hardt rammet under sunamien. Det meste var nybygg der nå. Vi så også den berømte politibåten, som var ført langt opp på land av bølgen. Den hadde som spesialoppdrag å vokte kongens barnebarn som var på en av strandene der den morgenen. Barnebarnet og de fleste som var på den stranden døde. Stranden ble stengt av, og ingen fikk komme inn og lete etter sine før kongens barnebarn var funnet. Det tok noen dager før andre fikk slippe til. Ja slik er verden her.
Phuket bluesfestival.
På grunn av visa run fikk vi desverre bare med oss en kveld av Phuket blues festival. Søndag dro Yngve, Liv og jeg i tuc tuc til Patong for å få med oss siste dag av bluses festivalen. Det vil si bluesjamen. Det var en stor opplevelse med mye god musikk. Spesielt flott var det å oppleve Victor Brox live. Han er jo en liten legende (egentlig ganske stor i omfang og utrulig lik julenissen) som har spilt med alle de store. I tillegg var Rich Harper band der og de dro noen fantastiske gitarriff som fikk oss til å tenke på Asbjørn. Liv kastet seg selvfølgelig over Victor og gav han adressen til Varangerfestivalens hjemmeside. Han lovet å sjekke innom siden, så nå er det bare å invitere dem. Ellers kan dere lese om festivalen på www.phuketbluesfestival.com.
Været er fantastisk for tiden med knallblå himmel. Det strømmer på med turiser og vi surfer videre inn i julen.
Så var tiden kommet for å gjøre visa run. Vi hadde tenkt oss en tur til Kuala Lumpur før jul, men droppet dette da tiden gikk for fort. Isteden ble det dagstur til Myanmar (Burma). Det arrangeres dagsturer opp til Burma og Kaw Thaung fo å få nytt visa. Vi startet 0630 hjemmefra og reiste i en buss sammen med andre visa trengende personer. Det var en full person i bussen. Svenskene foran oss tenkte "typisk svenske". (fortalte de oss senere), det samme tenkte vi naturligvis. Det var helt til han begynte å prate og synge barnesanger. Gjett hvor han kom fra...., ja Finnmark, mer sier vi ikke om den saken.
Etter 5 timer i buss var vi inne på en politistasjon og fikk noen stempel. Så bar det i båt over til Burma og Kaw Thung. Der ble vi mottatt av en liten hær av kremmere som ville selge oss sprit, sigaretter og Viagra. De så jo fort hvilken person jeg var, så de maste ikke så mye om den viagraen. Men vi kjøpte en god Whisky (Myanmar Whisky) til 25 kr.
Vi fikk et inntrykk av at Burma lignet en del på Cambodia i folks adferd og levestandard. Vi var kun 30 minutter på land, så dette var en altfor kort tur til å gjøre noen god analyse, men det var inntrykket. Etter jul vil vi gjøre en lengre tur hit. Da vi kom tilbake til Thailand, ble en person fra bussen tatt med en hel bag full av sigaretter. Han måtte betale 14000 bath eller i fengsel (tre måneder). Han ble igjen på politistasjonen, så vi vet ikke hvordan det endte, men smart var det ikke. Vi hadde en grei busstur tilbake. Vi passerte Patong, som var hardt rammet under sunamien. Det meste var nybygg der nå. Vi så også den berømte politibåten, som var ført langt opp på land av bølgen. Den hadde som spesialoppdrag å vokte kongens barnebarn som var på en av strandene der den morgenen. Barnebarnet og de fleste som var på den stranden døde. Stranden ble stengt av, og ingen fikk komme inn og lete etter sine før kongens barnebarn var funnet. Det tok noen dager før andre fikk slippe til. Ja slik er verden her.
Phuket bluesfestival.
På grunn av visa run fikk vi desverre bare med oss en kveld av Phuket blues festival. Søndag dro Yngve, Liv og jeg i tuc tuc til Patong for å få med oss siste dag av bluses festivalen. Det vil si bluesjamen. Det var en stor opplevelse med mye god musikk. Spesielt flott var det å oppleve Victor Brox live. Han er jo en liten legende (egentlig ganske stor i omfang og utrulig lik julenissen) som har spilt med alle de store. I tillegg var Rich Harper band der og de dro noen fantastiske gitarriff som fikk oss til å tenke på Asbjørn. Liv kastet seg selvfølgelig over Victor og gav han adressen til Varangerfestivalens hjemmeside. Han lovet å sjekke innom siden, så nå er det bare å invitere dem. Ellers kan dere lese om festivalen på www.phuketbluesfestival.com.
Været er fantastisk for tiden med knallblå himmel. Det strømmer på med turiser og vi surfer videre inn i julen.
posted by Arne Leikvoll og Liv Stokset at
6:23 AM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home